Holocaustdagen

I dag har det vært en utrolig trist dag her i Israel. Minnedagen for seks millioner drepte jøder under 2. verdenskrig. De ble drept KUN fordi de var jøder. Kvinner og barn - og fedre - ble gasset ihjel. Det har vært noen sterke dokumentarer på tv, og på skolen min hadde vi i dag minnestund.

Da sirenen lød over hele Israel i to minutter presis kl 10 i morges, stoppet hele landet opp. Bilene stoppet på gatene. Folk går ut. Midt på motorveien. Busser, tog stopper. Arbeidere i alle yrker stopper opp, reiser seg, ser ned - og minnes.

Det var spesielt sterkt i dag... Tårene rant. Og de vil nok renne mer og mer ettersom årene går - og så lenge jeg ikke ser noen som helst slutt på antisemittismen.

Jeg sto halvveis bak en dør da hele skolen var samlet i dag (ca. 200 elever fra 18 til 90 år!). Etter de stille minuttene var det lystenning, bønner og sang. Vi avsluttet med Hatikva, som er Israels nasjonalsang og som betyr Håp...